Damer til Afrika

Samling i Sørbygda bedehus 19.februar

2010-04-12T22:42:00.004+02:00

Fredag 19.februar hadde vi Afrika-kveld i Sørbygda bedehus.

Her ønsker Magnhild og Helga velkommen til alle som hadde møtt opp.

Her synger "Afrika-damene" Han er oppstanden,

som vi også gjorde under gudstjenesten i Tarime.
Legg merke til de fine kjolene våre,

de fleste ble sydd i Tarime.

Her forteller Berit Kristin om Catarina,

som vi har som mål å hjelpe med operasjoner p.g.a. brannskader,

og likeså med hjelp til skolegang.

Et mål for kvelden var også å få samlet inn litt penger til det formålet.

Magnhild i engasjert samtale med Ole.

Ole og Odd spilte til sangene,

de hadde også laget en flott, musikalsk konkurranse.

Her er det auksjon, her er det en sjokolade som går undder hammeren,

tror det ble godt over 50 kr for den.

Det var god stemning og folk kosa seg.

Vi hadde også servering av afrikansk mat,

men det ble det dessverre ikke noe bilde fra.
Men skikkelig afrikansk var det, bl.a. bønner fra Tanzania.

Takk for en trivelig kveld!!

Samling hos Helga

2009-11-05T17:38:00.003+01:00

Solveig og Astrid studerer alle de fine bildene Helga hadde fra Afrika-turen.

Jorunn og Solveig ser også på bilder og mimrer.
BeritKristin hadde ikke anledning til å komme,
og Magnhild stakk innom en tur etter at hun kom fra jubileum på Øya.

Catarina

2009-04-22T19:43:00.002+02:00

Da har vi fått mail fra Torgny at Catarina er operert, den gikk bra, men hun hadde visst en del smerter. De har operert armen hennes nå, og vil ta halsen senere. Det som ble gjort nå kommer seg på 5500.- omregnet i nkr.
Hvis noen har lyst å hjelpe henne med dette kan ta kontakt.

Mimrekveld

2009-03-26T19:04:00.003+01:00

Da er vi samlet hos Magnhild i Kjønnum, for litt mimring.

Her er det dekket med giraffer.
Mange takk for en trivelig kveld!!

Fra Haydom på TV3

2009-03-15T21:32:00.004+01:00

Disse karene fra TV3 var på Haydom samtidig som oss.

De skulle følge barnelege Are i hans arbeid på Haydom.

Innslaget kommer mandag 16.mars kl 20.00 på TV3.

Mimring

2009-03-09T21:07:00.002+01:00

Sitter og ser på bilder fra turen,

og fikk lyst å legge ut litt mere.

Dette er en montasje jeg laget, av bilder jeg tok på flyet.

Nederst til venstre er en oase i ørkenen.

Hjelp til Catarina

2009-03-09T17:26:00.004+01:00

Dette er Catarina.

Hun ble stygt forbrent sist høst.

Hun skulle fylle på en oljelampe, men tok feil,

det var bensin på kanna og det oppstod en eksplosjon.

Det var svært stygge brannsår hun fikk, og senere arr.

Hun har stramminger under den ene armen,

slik at hun har liten bevegelighet i armen.

Likeså i halsen har hun stramminger,

så hun har problemer med i snu på hodet.

I Tanzania er det ingen hjelp å få fra det offentlige,

og det som må til for å hjelpe henne er plastisk operasjon.

Vi som har vært der og truffet henne,

har lyst til å gjøre en innsats for henne.

Har snakket med Torgny, de vil ta henne med seg,

slik at en lege kan si hva en slik operasjon kan komme seg på.

Det er ikke så enkelt å klare seg med et slikt handicap der ute,

der er jo kvinnene sterke.

Og alt de bærer, har de på hodet.

Hvis det er noen som leser dette og vil hjelpe henne,

så bare legg igjen en melding, så kan vi ta kontakt.

Ape på taket

2009-03-07T17:12:00.000+01:00

Prøver med enda en bildemontasje, var moro dette!!

Blomster

2009-03-07T16:54:00.002+01:00

Jeg har tatt en bilder av fine blomster på turen.
Etter hjelp fra Bothild prøver jeg meg på en bildemontasje.

Litt om bloggen vår.

2009-03-05T20:54:00.002+01:00

Vi er sju damer som har vært på en to-ukers tur til Kenya og Tanzania. Vi er så heldig at vi kjenner Solveig og Torgny som bor i Tarime i Tanzania, de er der som misjonærer fra Misjonssambandet. Planleggingen startet i sommer, og 1.februar satt vi på flyet.
I bloggen vår kan du se hvordan vi har hatt det. Men første dagen ligger nederst, så begynn med 1.februar.
Det er veldig hyggelig om du skriver en kommentar hvis du er innom her.

15. februar

2009-03-05T20:42:00.004+01:00

Da er vi kommet til flyplassen,

og billettene sjekkes igjen.

Så er vi kommet til Europa igjen,

Schiphol flyplass i Amsterdam.

På flyplassen hadde vi så god tid at Berit og jeg fant ut vi skulle på spa.

Berit tok ansiktsbehandling, og jeg tok massasje av nakke og rygg.

Deilig!!!

Se så fin Berit er.

Berit tilbyr Astrid hodemassasje.

Og så er vi hjemme til hverdag, vinter og snø.

Tusen takk for en svært opplevelsesrik tur til dere alle!!!

Spesielt takk til Solveig og Torgny,

som ga oss muligheten til få med oss så mye av det afrikanske livet.

Uten dere hadde det bare vært en vanlig ferietur.

ASANTE SANA!!!!!!!!

14 februar

2009-02-28T21:42:00.005+01:00

Etter å ha betalt 55kr for overnatting, spist havregrynsgrøt og pakket koffertene inn i bilen forlot vi Norwegian Misjonery Scripture School i Arusha. Rett utenfor porten møtte den harde virkelighet oss med et steinbrudd der mor, far og unger slo løs steiner med hakker og hva de ellers hadde. De slet for dagens føde.
I Arusha så vi Meru et av Tanzanias høyeste fjell 4559 m.o.h.(tror Berit), mens Killimanjaro kom litt senere. Været var fint så vi fikk se det langt i det fjerne . Gratulerer til 3 Steinskogs som nådde toppen uka før vi kom.

Esel kan brukes på flere måter.

Her skimter vi Kilimanjaro i det fjerne.

Slike flokker med dyr og fargerike gjetere så vi mye av.

Termitt-tue.

Mange av disse disse var rene kunstverka.

Vi passerte så grensa fra Tanzania, noen meter i ingenmannsland hvor ingen lover gjaldt for så å kjøre inn i Kenya. Det gikk greit. Papirene ble levert, passene stemplet og bilen satt i gir.
Lengselen etter å komme frem og ei stund ute i solen var stor så stoppene ble gjort kortest mulig. The lady"s kar ( car ) Daniel fikk innvilget en tissepause som forgikk ved at han gikk ned på et kne før vi hørte det strømmet ut. ( Sladrespeilet viste den knelende foten )
Vel fremme i Nairobi var det fullstendig trafikk-kaos og vi " så sneglene krøp forbi". Det krydde også av selgere og blinde tiggere rundt bilene.

Noen i bilen vår, kjøpte seg nøtter i køen og ga det til disse arbeiderne.

Da tok de seg en velfortjent pause.

Vel fremme var oppgjørets time med Daniel kommet og det ble et kapitel for seg selv. Hvem som var complitly black, blakk, og ikke vet ikke jeg.

Vi dekket iallefall på til kveldsmat og da vi så mauren krype rundt brødet var vi blitt så "innfødt" at forslaget ; vi putter det oppi brødristeren og spiser det, ble godt mottatt.
Så hadde vi en runde på hva som hadde gjort mest inntrykk på oss.
Kjellrun sa ;da fotballen ble kastet til barna i Kibera, brannskadde Katarina og de morløse tvillingene i Haydom.
Kan foresten føye til noe pastor Meeker i slummen fortalte. Vi kjente godt kloakk-lukta der og han fortalte at kloakken i slummen gikk under tomta deres. Av og til gikk den tett og måtte graves opp. Sist de gravde opp lå det 14 nyfødte døde barn der.
Jorun snakket om Bernhard, Steinskogs vaktmanns skjebne, med en syk kone, barn som trengte utdanning og gjeld pga medisinkjøp. Jorun har kjent Bernhard i mange år.
Helga sa at det å få komme på misjonsmarken hadde vært en drøm i mange år og opplevelsen i kirka.
Manghild tenkte på barna under grønnsakboden som moren slo.
Astrid syntes det var mye værre her enn hun hadde trodd.
Berit hadde funnet ut hvordan hennes måte å hjelpe på er og at å være der ikke var noe for henne.
Jeg synes opplevelsen i kirka, og sjokket over hvor fattige, hjelpesløse og hedenske de er.
" Berit"s" barnehage hadde gjort et sterkt inntrykk på alle.

Det siste måltidet i Afrika.

Daniel får en liten gave fra oss.

Vi beundrer Solveig og Torgny"s evne til å klare å leve med tiggingen rundt seg. Deres evne til å fordele etter behov, tilpasse seg etter skikkene og respektere samtidlig som de blir respektert. Deres evne til å bruke gavene mange ganger ved å selge tingene til en billig penge som igjen ble brukt til å kjøpe arbeidskraft (gi arbeidsplasser)og matriale til å hjelpe dem.
Takk til Solveig og Torgny som gjorde denne helt spesielle turen mulig for oss.

13 februar

2009-02-28T12:15:00.006+01:00

Til tross for at vi hadde tenkt å dra tidlig, ble vi for høflighets skyld med på morgen-andakten i kirka.
Men først var det felles frokost sammen med alle hvite som arbeidet der og trengte mat. Det er mange frivillige som kommer hit i korte og lengre perioder år etter år eller bare en gang. De betaler da reisa si selv, overnatting og mat under hele oppholdet. Men de sier at det gir så mye igjen at det er verd det.
Etter andakten og afrikansk sang ble det avskjed med 2 legestudenter som hadde jobbet frivillig og gjerne ville tilbake hit senere. Øya landbruksskole er utvekslingskole med Haydom. Idag fikk Haydom besøk av 4 elever og 2 ansatte fra Øya, som også ble nøye presentert. Vi måtte også frem for å fortelle litt om oss selv, og jeg tror tolken hadde litt problemer med å finne et annet ord for alderheim. Hvorfor samler de gamle i et felles hus i Norge ?????
Det var også et filmteam fra TV 3 som fulgte en lege som var der akkurat nå. De skulle gjøre opptak i tre uker,og det blir sendt på TV3 i et program kalt Hospitalet. (tror jeg )

Det var mange ganger det måtte pakkes ut og inn.

Det er vel det minste dyret jeg fotograferte.

Her er damene samlet på Haydom.

Dette er dr. Olsen som nå er leder på Haydom.

Han var med på morgensamlinga.

Guttene fra TV3,

jeg tror forresten programserien skulle hete:

Sykehusene

Sykepleiestudentene på Haydom,

jentene i rosa, guttene i hvitt.

Her er barneklinikken.

De hadde fått minnegave i forbindelse med drapet på Lena i Baneheia,

derfor navnet: Lena Ward

Så ble det en rask omvisning, helt til vi kom på barneavdelinga. Da var tid og sted glemt. 10 små morløse barn på et rom på ca 1,5 x 3m. Mødrene hadde dødd under fødselen og da var barna regnet for urein i et år, ifølge deres tro.Da kunne de ikke berøres. Lykken var at de var født på Haydom H. for da tok de hvite seg av dem i et år. Etter det kom som oftes far og hentet dem hjem til jordhyttene og storfamilien. Ved hjemmefødsel ville de bare blitt liggende til de døde. Det var 3 tvillingpar, et var født inatt.

Det nyfødte tvillingparet,

de var veldig store til å være nyfødt,

kanskje det var derfor ble for tøft for mora.

Ikke rat vi ble sjarmert av disse.

Vel innmontert i bilen kom en ansatt skrevende i full fart og lurte på om vi ikke ville se tannlegekontoret, for han hadde hørt i kirka at vi hadde en tannlegeassistent med. Ut med Astrid........
Hun syntes de hadde fint utstyr, og sa at de ønsket seg avlagte sprøyter til bedøvelse fra Norge. Han hadde fortalt at de fløy ut i bushen og drev forebyggende behandling, trekking og innformasjon om tannkjøttbetennelse under Akasitrær og i skoleklasser. De hadde ca 30 "stasjoner" som de besøkt med fly eller bil ,og han lurte på om hun kunne tenke seg å være med ? Litt fristende og spennende , men nei ........ikke ennå......????
En linerle som svinset rundt fikk tankene tilbake til Norge. Jammen litt av en flytur linerlene har.

Etter flere timers kjøring ble veien bedre og farten litt større. Vi kjørte forbi noen store trær, baobabtreet eller apebrødtreet, som kunne bli opptil 9 meter i diameter.
Etter å ha passerte et ukjent antall politikontroller ble vi stoppet. Fartsbot; 55km i timen i 50 sonen som de sa. Daniel hadde ikke sett noe skilt, men de sa at han måtte jo skjønne at det ikke var forsvarlig å kjøre mer enn 50 her.Han ba om å få se bevis, men svaret var at du er ikke politi så du kan ikke få se. ( De hadde jo ikke noe bevis) Bota var 100 kr som vi damene måtte betale, for han hadde jo ikke penger. Helt normalt, som Torgny sa. Daniel fortalte om hvor korrupt alt var og at det ikke var alltid at politiet fikk lønn , men beskjed om at hvis de ville ha lønn den dagen måtte de stoppe noen!!!!!

Blomstrende sisaltre.

Det var litt forskjellig å se langs veiene.

Mye mere frodig landskap her, i forhold til hva vi ellers så.

Baobatre

Dette var visst også det, ikke like, men ??

Noen andre som husker??

En skikkelig landbruksbygd

Her er det en gjeter, som tar med seg et lam, i håp om å tjene noe på fotografering.

Disse tre sykepleistudentene møtte vi i Arusha, de bodde i samme hus som vi.

Det viste seg at hun til venstre heter

Anne Sandal, og er søskenbarnet til Arild.

De to andre er Miriam Refvik og Victoria Våbenø.

Dagen ble avsluttet med pruting på markedet i Arusha. Kjellrun var kry over et par øredobler til 15 kr, men Berit sa : Jeg skal få de til halve prisen. Hun så seg ut en beskjeden selger og kom tilbake med to par til 15 kr. Der var det dyrt å være beskjeden.
På NMSS i Arusha hvor vi overnattet fikk vi kjøpt nystekte rundstykker som vi fortærte sammen Rett i koppen fra Norge. Dette sammen en god varm dusj ga oss ei god natts søvn.

To bilder fra den norske skolen i Arusha,

det var veldig fint der.

Fjellet Meru sett fra Arusha.

12 februar

2009-02-28T09:27:00.003+01:00

12.februar

Soloppgang i Serengeti

Her er det dekk-skifte igejn.

Etter en afrikansk soloppgang og frokost i mat-teltet, begynte vi å se etter Daniel. Magnhild hadde ennå gårdagen friskt i minne og sa :Det eneste som mangler nå er at Daniel ligger å sover i bilen ute i bushen et sted og ikke vet hvor han er.!!!
Men han lå i et telt like ved. Han hadde punktert nok engang og drev å skiftet dekk. Det punkterte dekket + 1 koffert måtte i fremsetet pga plassmangel og dermed ble det et sete for lite.
For å få opp stemningen litt foretok Kjellrun og jeg en rompemåling for å se hvem som var bredest til stor jubel og knising blant de innfødt. De smaleste ble satt 4 stk på 3 seter ;til kommentaren :Det er værst for den som må sitt på sprekka. Da svarte Jorun kjapt ;men det er vi jo vant til.
Så var vi på veien igjen , mot Ngorogoro-krateret. På veien dit var det mange Masaier, den stammen som var i Serengeti før det ble nasjonalpark. De levde hovedsakelig av husdyrhold og turisme, for der viste de å ta seg betalt. De hadde en spesiell dans som de tok 20 dollar pr pers. for å se på. Vi stoppet på kraterkanten for å se og da kom de strømmende fra alle kanter for å selge smykker til div. pris etter hvor god du var til å prute og fotografering etter avtalt pris.
"The flower lady" Jorunn ville stadig ut å fotografere blomster på veien ned fra nasjonalparken og Daniel måtte stadig advare : Don"t go too far ,it can come a buffalo, når Jorunn ble for ivrig.
Veien ned til Karatu var som å kjøre på en kniv-egg ,belagt med rødmold. Lukten som omgav oss var svidde bremseband og frykt.

Tror dette er en vannbukk.

Det blir litt dårlig kvalitet på bildene når jeg minimerer dem slik,

men dobbeltklikk på det, så blir det større.

Legg merke til alle dyrene rundt over alt,

slik var det, veldig mye dyr.

Så også ei lang"rei" med dyr som var på vandring,

ei rekke så langt øyet kunne se.

Hyener

Her er masai-dansen Solveig skrev om.

Vi så det bare fra bilen.

Smykke-selgende masaier på kanten av

Ngorogoro-krateret.

Berit Kristin nyter utsikten over krateret.

Ei fin masai-dame,

dumt med den flua hun måtte feie bort,

akkurat da jeg skulle ta bildet.

Hun stod langs veien, med ønske om å bli fotografert mot betaling.

To bøfler og en vannbukk.

Vel nede møtte vi et frodige landbruksområder, virket som de var velsignet med mer regn her og kommet mye lengre med oppdyrking av jorda.
I Karatu spiste vi ei herlig lunchpakke vi hadde fått med. (2 sandwich, sjokolade, juice, youhurt, appelsin, eple og rent vann), mens Daniel igjen sjekket kortet i minibanken. No money og ny forespørsel om dieselpenger.
Så benket vi 4 litt større oss inn på 3 seter og etter mye risting på noe som kan sammenlignes med dårlige seterveier falt bilringene våre lagvis sammen

Lunsjtid.

Her var det varmt!!

Etter fem timer på en strekning som etter afrikanernes utsagn skulle ta to timer kom vi fram til en oase som gjorde at vi glemte alt ; Haydom .
Haydom Hospital er et stort anlegg som drives av 3. generason nordmenn. De har ca 500 ansatte og 300-400syke som kommer for å få hjelp hver dag. De har også sykepleieskole hvor mange blir rekruttert til helsestasjonene som det offentlige holder på å bygge ut rundt i landbyene. Haydom driver også med utflygninger av norske sykepleiere og tannleger til helsestasjoner . Da blir de som er lettest valgt til å være med.....
Vi ble godt mottatt, men med streng beskjed om at alt fra knærne og oppover skulle skjules. Mamma Kari på 82 år, som var her som 2 generasjon nordmenn bad oss hjem til seg om kvelden.Da fikk vi se en dvd om stammefolket der som skjøt gaselle med pil og bue og spiste kjøttet rått. De lagde perler ved å smelte plast i forskjellige farger rundt en ståltråd for deretter å dele det opp i små perler. De liker å pynte seg.Honning skaffet de seg ved å plystre på en spessiell måte slik at en fugl viste dem veien til treet hvor biene og honningen var. Så slo de trepinner inn i stammen, klatret opp, tok honningen uten beskyttelse og spiste honningen med larvene inni. Igår kom det en mann som hadde falt ned og brukket nakken under en slik aksjon.Han døde. De livnærte seg også med å grave opp noen søte røtter som de ristet på bål og spiste. Før barna fikk det tok de voksne å tygde det mykt.
Så gikk vi "hjem" mellom tusenbein lang og tykke som en finger og lurende slanger.
Dusjen i huset fungerte ikke, men for overnatting, frokost og middag til kr 100 er det bra likevel.

Her er vi kommet til Haydom,

og mama Kari har registrert at det er kommet nordmenn,

og da må de ønskes velkommen.

Her er hjemme hos Kari Olsen (mama Kari)

11 februar

2009-02-27T14:36:00.004+01:00

Frokosten på Stop over var loff, pølse og egg ,og PAPAYA-juice.Den første av oss som smakte var Helga ;som deretter rev servietten til munnen og spyttet. En stund senere kom Astrid og smakte, løp ut i full fart og spyttet. Ikke noe for oss nordmenn...
Så bar det inn i Serengeti. På veien inn satt fullt av aper som sikkert var vant til å få en godbit, og vi ble bedt om å holde godt på fotoapparat og annet løsøre.

Solopgangen over Serengeti, ved Stop Over.

Her titter litt av solen frem.

Apene i veien.

Gate fee ("bompenger") inn i Serengeti nasjonalpark var 390 dollar og det samme inn i Ngorogoro, et vulkankrater på ca 2 mil i diameter. Da begynte "trøbbelet" og usikkerheten å melde seg. Daniel ,sjåføren vår, sa at han ikke hadde penger og ikke fikk brukt visa-kortet sitt i Tanzania. Telefonen hans sa han også at fungerte bare i Kenya. Så da var det bare å punge ut hvis vi ville videre. Heldigvis hadde vi ikke betalt alt av den på forhånd avtalte summen.

Her er vi ved inngangen til Serengeti.

Real bil, sjø!!

Men vi fikk se mye for pengene ; gnu, gaselle, antilope, krokodille, giraff, flodhest, løve, ugle, gribb, elefant. sebra, hyner, villsvin, struts, ape, flamingo m.m.

Zebra, flotte dyr.

Det forundrer meg at de ikke kan temme dem, og bruke dem som trekkdyr,

de ligner jo mye på en hest.

Hvilke fugler dette er, er ikke jeg sikker på.

Kanskje andre vet det, Jorunn for eksempel??

Det er i hvert fall en snedig plassering av dem.

Usikker på hvilken sort dette er også.

Her har vi to bøfler.

Og en av de mange flokkene av gnu vi så.

Det var ofte å se gnu og zebra sammen.

Hyene, ikke noe trivelig dyr etter min smak .

Vi så masse giraffer, flotte, majestetiske dyr.

Her har vi to til.

En ugle satt og stirret på oss midt på lyse dagen.

Struts.

Gasselle.

En hel flokk gasseller, disse så vi også veldig mye av.

Krokodille.

Det var her krokodillen var.

Daniel visste om hvor de pleide å være, så han svingte innom her.

Tror dette er en topi,

dere andre må bare korrigere meg, har ikke alt helt klart.

Dette er det eneste bildet jeg fikk av villsvin,

de var veldig sky.

Hvis noen av dere andre har bedre bilder, både av villsvin og andre dyr,

kan vi bare bytte ut disse jeg har lagt inn.

Dette må vel være en slags ørn.

Og kanskje en gribb??

Dette er i hvert fall helt sikkert en elefant!!

"Femti elefanter kom marsjerende bortover..........."

Kanskje ikke riktig femti, men mange var det,

men altfor langt unna oss, heldigvis fikk vi en på nært hold også.

En rart dyr jeg ikke husker navnet på;

lurer på om det var noe med høyfjellsrotte??

Her er det en flokk med flodhester,

men de lå helt i ro, så det ble bare slike bilder.

Kanskje det var like greit,

for flodhester er visst nok de dyra som dreper flest mennesker.

Endeløse sletter.

En flokk med løver.

Tror dette er en stork,

han minner meg om en gammel mann som er blitt tynn i håret.

Disse fuglene så vi veldig mye av, flotte farger.

To zebra som er glade i hverandre?

En diende gasselle.

Vi skulle overnatte på noe som kaltes Ranger Luxeri Mobilcamp. Og det burde være luksus til 3000 Nkr.Dette ble valgt for alt annet var opptatt.
Det viste seg å være en teltcamp som flyttet sted etter hvor dyrene var, så etter 3 timer rundt i bushen fant vi den eller den oss. Vi fant tidligere også en camp, gikk ut av bilen, fikk nydampede vaskekluter og juice av nypressede appelsiner før Kjellrun begynte å stusse litt på navnet da vi skrev i visitors book.Daniell drev å tok ut alle koffertene og de ventet syv gjester,...men nei feil camp....
Så kjørte vi igjen ..... og alle vi spurte viste oss veien og sa kjør der og der og der, men visste egentlig ikke noe .....klokka ble seks mørket seig på, dieseltanknåla stod på reserve, mobilen var død. Heldigvis dukket det opp en annen bil som vi fikk hevet litt diesel av, og damene måtte punge ut. Daneiell hadde jo ikke penger ; helt normalt, som Torgny brukte å si.
Bønnesvar med dieselen vi fikk tak i, sa noen , andre sa ; men vi måtte spørre selv.
Den kvelden fikk vi sms om at 4 mennesker var brent levende i Tarime den uka vi hadde vært der pga tyveri.Bl.a. far til en av yrkesskoleelene og hans 7 år gamle sønn som også sov i stråhytta uten at de visste det.
Middagen var god, serveringen elegant, teltene hadde skikkelig dusj og vannklosett. På nattbordet lå det ei lommelykt og ei fløyte til å blåse i hvis vi følte oss truet av dyrene og trengte hjelp.
Så sovnet vi til snorkende gnuer, gresshoppesang og luskende elefanter utenfor teltduken.
PS; eksotisk ja, men ikke verd 3000kr.

Solnedgangen da vi endelig hadde funnet frem.

Her er teltet til Magnhild og meg,

Magnhild er på "badet".

Utafor matteltet tente de opp bål,

tror kanskje det var for å holde dyra unna.

Det brant også i lamper utafor hvert telt på natta.

Jorunn utforsker dusjen.

Magnhild pusser tenner.

Sanitæranlegget på baksiden av teltet.

Og så var det fullmåne, vakkert??

10.februar

2009-02-23T22:31:00.013+01:00

10 februar.

Så var avskjedsdagen med Tarime, Solveig og Torgny kommet. Det ble tårer, takking og fotografering. Vi hadde hatt noen fantastiske dager og nå skulle vi videre ut på egen hand sammen med Daniel.

Solveig og Torgny sammen med sine hjelpere,

Ester som er hushjelp og Bernhard som er gartner.

Hele gjengen samlet før avgang.

Og så var det avskjed.

Men først var det tannklinikken. Torgny fant en lege som fikk åpnet for oss og vist oss rommene og utstyret. De var veldig kry og vi måtte selvsagt skrive i "visitors book". Tannklinikken var overraskende bra.

Astrid fikk studere tannklinikken i Tarime.
Det var spesielt spennende for henne.

Noen tips å ta med hjem eller??

Så var det klampen ibånn mot Viktoriasjøen. På veien dit så vi skilpadder som seig over veien i håp om å redde livet, og skolebarn som pisket på leggen av læreren som straff for noe ???. Victoriasjøen var et vakkert syn og badelysten slet vel litt i noen av oss, men risikoen for igler var for stor.

Ei fin jordhytte.

En tur til Victoriasjøen.
Her kunne vi dessverre ikke bade,
det var noen igler i vannet som var skummel for oss.
Afrikanerne kunne visst bade.

Det var så masse kameloner her, masse flotte farger på de.

Et snedig fuglereir.

På bibelskolen i Kiabakara fikk vi servert kanelboller av alle ting (nesten som hem) og godt rent, kaldt vann. Under omvisninga der fikk vi også merke hvor viktig det med å hilse skikkelig.Vi måtte gå tilbake å gjøre det skikkelig med presentasjon hos noen elever. Der dyrket de maten de trengte til eget forbruk. Bygde biogass-anlegg med grisemøkk og fikk en dypere innsikt i Bibelens budskap. Der ble vi advart mot slanger men så heldigvis ingen. Torgny fortalte tidligere at de hadde fått besøk av en kvelerslange i hønsegården som ikke kom seg ut gjennom nettingen etter at den hadde spist høna deres.Likedan så de en død slange som det vistes utenpå at hadde spist en hund (de sprettet den opp og det stemte). Ganske glupsk.Til slutt Visitors book.

På Kiabakari jordbruks-og bibelskole. Frank Vorhaug viser oss rundt.

Tørking av mais.

Vi fikk noen aldeles nydelige kanelboller, "mesta søm hem".

På Bunda hospital var det ingen hvite lenger og vi ble tatt imot som kongelige på "sjefens" kontor på brus og kjeks. Men med den dårlige engelsken som de fleste av oss hadde ( eks ;bilen slo nedi veien; We are to emty (heavy) )gikk samtalen litt tregt helt til Berit spurte om barneavdelingen. Kuvøsen der bestod av et rom der både mor og barn satt på plast-trekte madrasser i ca 40 grader C. Jeg lå i bilen å sov (litt sliten) men direktøren kom ut i bilen og tilbød meg 20 sauer for Berit. Sykepleier Magnhild hadde ikke fullt så høy pris, men de ble med videre......

Her har vi Bunda sykehus.

Vi fikk et sterkt møte med prematuravdelingen. En fryktelig varme i rommet,
der de unge mødrene satt med sine bittesmå babyer.
Noen hadde ikke laken en gang, de satt rett på den plastbelagte madrassen.

Her har sykehusdirektøren kapret Berit Kristin. Solveig fikk et tilbud på 20 sauer for henne.
Han kom med bud på Magnhild også, det var litt lavere.
Det går vel etter alder.

Ved inngangen til Serengeti nasjonalpark lå logden Stop over som vi skulle overnatte på. De små runde hyttene med stråtak ble nøye gjennomsøkt , Helga under sengen og Jorun oppå skapene. Middagen var oksestek med stekte poteter kr 35, stekte bananer dyppet i honning kr 9 og ananasbrus kr 5. Den kvelden var det godt å snakke med Bergsvein . Han hadde kjøpt seg nye ski og staver. Så sovnet jeg godt med en vaktmann med maskingevær til å passe på meg sammen med Jesus.

Lagt inn av Solveig B S kl. 13:59

Til kvelds kom vi til Stop Over, der vi skulle overnatte.

Artig plass, like utenfor inngangen til Serengeti.

Solnedgang

Vi spiste på restauranten der.

Nå måtte Jorunn få ta en prat med Sigmund.

Og så var det oppgjør, masse 10000-lapper.

10000 tanzania shilling = ca 50 Nkr

9.februar

2009-02-23T19:48:00.008+01:00

9 februar

Etter en dusj med øse og kaldt vann akkompanert med høye hyl inntok vi dagens frokost. Idag skulle vi få omvisning på Hospitalet der Solveig arbeidet som frivillig. Det var nærmeste nabo i huset der vi bodde.Winani overlegen på sykehuset kom på besøk om morgenen for å hilse på og tenk det var stor stas å få kalender med fine bilder fra Norge. Winani var "innfødt" utdannet i Australia, hadde sin tidligere kone og en datter i Australia. Hun var utdannet lege og han håpet hun ville overta etter han. Det var hennes hus vi bodde i.

Dette er han vi lånte hus av,

han er sjefen for Solveig på sykehuset.

Her er vi foran huset.

Hospitalet var et "spartansk" sted, med et kjøle/fryseskap som blodbank og bruslager. Pasientrommene var et rom med enkle senger med madrass i plast uten sengetøy; men du verden hvor kry de var av sykehuset sitt.Pårørende var med å hadde ansvar for klæsvask ,mat, stell , blodgiving og daglige ting. Betalinga ble vurdert etter etter deres evne til å betale ; de som hadde mye måtte betale mest og de som hadde lite slapp. Winani var fra Tarime og nå gift med en tanzanianer og kunne vurdere dette.De fikk også en kalender noe de ikke hadde fra før. Er det rart de ofte ikke vet hvor gamle de er ??

Dette er mor-barnklinikken der Solveig jobber.
Ikke mye luksus der, nei.

Og så glad blir de for å få seg en kalender.

Dette er laben, er vel som på Ullevål dette, Hege?

Her har de ekstra blod.
Må si jeg er glad jeg slapp blodoverføring her.

Her er blodbanken.
I rommet over var det plass for brus.

Fødestua.

Magoge presten i kirka ville vi skulle komme innom kirka på tur til yrkesskolen og da fikk vi hver vår skjorte med med Tarime yrkesskoles logo på.På yrkesskolen gikk byggearbeidet for fullt. Kvinnene bar murstein på hodet i skytteltrafikk og blandet sement til 15 kr. dagen. Mennene murte med hjemlaget murstein. Torgny viste oss en som hadde vært en skikkelig "rabbagast." Han blandet sement og smilte og nikket. Kona fortalte at etter han ble kjent med Jesus var han ikke til å kjenne igjen.Bilvaskefirmaene var en sak for seg selv her. De kastet på bøttvis med vann inn i bilen, men det tørker vel godt her.Prøvde å se den offentlige tannklinikken men den var stengt idag. Derimot fikk vi se en gjeng fanger i orange kjeldresser med hakker på skuldrene godt bevoktet av vakter med maskingevær foran og bak .Innom minibanken igjen fikk Berit Kristin et godt tilbud; Vaktmennene hadde snakket med Daniell sjåføren om at de gjerne ville ha Berit men hun kunne selv få velge hvem hun ville ha......Så hentet vi kjolene våre............. og Berit kjøpte seg rastafletter til kr 15 og mye "smerte"Under en deilig fiskemiddag hos Steinskog fortalte Torgny om 4 amrikanere vi traff i to-tida ibyen. De hadde hatt innbudd i huset sitt av en 16 åring idag . Han stjal et plast vaskefat og ble oppdaget av en annen innfødt. Følgene var at han ble drept , hogd i hodet med kniv, fordi de trodde at eneste maten å få bukt med tyveri på var dødsstraff.Så mye er et liv verd her.Kouri som stammen her heter er vel en av de mest krigerske stammene i Tanzania .Så her bør en ikke rope tyv hvis en ikke ønsker at noen skal ta livet av vedkommende.Kvelden ble brukt til bondebrigd, skriving og "munnskylling mot basiller". Noen sms føk nok opp i luftrommet også.
Lagt inn av Solveig B S kl. 08:58 0 kommentarer

To gutter som fikk hver sin mobil,

så glad ble de, at de kom tilbake med en rose og et fint kort de hadde skrevet.

Her foregår jordbruk på gammelmåten.

Presten han funnet ut at han ville gi oss hver vår t-skjorte,

ikke nok med det, ektefellene måtte også få.

Hver bygges det mere på yrkeskolen, det skal bli to nye klasserom.

Mennene murer, og.........

...kvinnene bærer.

Her har vi Masai-damen igjen,

vi fant ut at det var en shorts som hørte til t-skjorta, og den måtte de få.

Noen flere smykker ble også kjøpt.

Alle elevene på yrkeskolen fikk hver sin kulepenn.

Her er en av elevene observert i byen, med kulepenna.

Her har Astrid fått kjolen hun har fått sydd.

Fin, sjø!!!

Hun fikk sydd to skjørt faktisk.

Solveig på kjøkkenet sitt.

Her ble det to igjen.

Enda et måltid hos Steinskogs.

Berit fikk fletta håret sitt.

Fin, ja??

Her har vi fått sydd oss nye topper,

så som så med passformen, men.

Og så er det Solveig, Berit og Astrid som viser sine nye kjoler.

Det er sydama deres, Rosi, som er sammen med dem.

8. februar

2009-02-20T18:47:00.011+01:00

Etter ei regnfull natt og oppsamling av regnvann i bøtter, var endelig dagen for gudstjeneste kommet der. Den startet 0730 (norsk tid 0530...!), så da var det bare å komme seg ut av sengen :) Mange var bekymret for klær og frisyre, da det fremdeles regnet, men i god tid før gudstjenesten stilte Daniel opp med nyvasket bil. Som sagt, the ladies kar :)

Her slipper vi å få gjørme på føttene. God service!!

Å for en opplevelse det skulle vise seg å bli.. Et kor fra Kiabakari og en lokal mannsgruppe sto for korsang, korsang som bare Afrika kan det :) Rytme, bevegelse og volum! Til elleville gledesrop i menigheten selvsagt! Hørtes ut som ville høner bak oss, men det var bare kvinnene bak oss..(og ikke høna som låg ved prekestolen, bastet og bundet, og som av og til flakset litt ...)
Når vi kom inn i kirken var vi heller ikke oppmerksom på at menn og kvinner har hver sin side, og slapp oss ned på herresiden, takk og lov for at Torgny gjorde oss oppmerksom på det :)
Videre under gudstjenesten var det ofring, med tre runder opp til offerskåla. De gir virkelig av det de har: høna var ett offer, bananer, mango, løk, et drops mm.
Under selve gudstjenesten delte Jorunn litt fra sitt hjerte, og vi sang Han er oppstanden, som er av Tanzaniansk opphav.

Ei høne lå ved alteret da vi kom til gudstjeneste.

Koret som sang på gudstjenesten.

Under kan dere få et inntrykk av sangen, helt fantastisk.

Vi fikk også synge en sang.

Etter gudstjenesten var det klart for auksjon av de innkomne offergavene- der Kjellrun kapret gullhøna for 9000 tanz.shilling (ca 45kr). Den fikk bopæl hos Solveig og Torgny, og ble ikke dagens lunsj som noen foreslo..

Her fikk jeg tilslaget på høna.
Berit lovte meg å ta i mot den.

Faktisk så holdt jeg den ei lita stund jeg pgså.

Jorunn sammen med ei Masai-dame.

Her slår læreren til,

fin oppstilling før fotografering.

Her har de hatt storklævask ved hospitalet

Gutt med selvlaget bil.

Lunsjen ble derimot tatt på ett av de lokale hotellene. Vi trodde ikke våre egne øyne da vi svingte av i noe som såg ut som ei bakgate. Fluer på bordene og sprekker i tallerknene slik at maten rant ut for noen. Det ble litt av noen ritualer før maten ble inntatt med sprit og håndservietter både på bord og hender..Men maten var god! I værtfall syntes de som smakte på den det :)
Det var heller ikke slik at man får sitte i ro og fred å spise der, selgerne virret rundt med sokkestabler på hodet og lærbelter og smykker.. Er ikke hver dag en får kjøpt seg silketruser når en sitter og spiser, eller hva Jorunn...?

Her er hotellet vi spiste på.

Berit er ingen pyse, hun gyver på med god appetitt.

Det så jo ikke så verst ut det!!

Noen av oss spiser,

andre ikke.

Og så var det litt handling etterpå.

Søndag er også den store markedsdagen, så gatene var fulle av ivrige selgere. Frukt, kassetter, alle slags rare duppedingser, stål og svære kangaer.. Helt utrolig! Vi kjøpte med fine ananaser hjem til 5 kr stk, der Solveig tilberedte den deiligste middag. Topi, eller var det den andre sorten hjortedyr Solveig?Jaja, den var uansett veldig deilig!
Vi var også så heldige og fikk låne dusjen deres, mens de Solveig, Torgny og Jorunn var hos Bernhard. Det ble ett sterkt møte med den tøffe realiteten i Afrika, kampen for å få utdannelse og helsehjelp, noe vi i Norge tar som en selvfølge.

Topi-middag hos Solveig og Torgny.

2009-02-19T21:37:00.005+01:00

7 februar.
Siden vi var blitt hekta på "stoff" måtte vi ha mer og dro på markedet igjen. Der var det en bod der mange av vi 7 damene fant stoff vi likte og alle spurte og prutet så den innfødte eieren ble rimelig forvirret og begynte å beskylde oss for ikke å ha betalt. Da var Solveig god å ha og vi fikk se "tenningspunktet" hennes. Hun slo flathanda hardt i stoffbunkene både en og flere ganger og snakket swahili både høyt og strengt. Det var godt.......Da var vi ekstra glade i mama Baraka, som Solveig ble kalt. Det var fordi Ingvar ble døpt Baraka (velsignelse) fordi hans norske navn var for vanskelig å si. (og jeg må nok si at jeg synes swahilinavnet er fint). Torgny kalte de Mzee, som betyr gammel mann, men her er det en hederstittel.
Astrid var bedre men tok en medisinkur mot amøber for sikkerhets skyld, etter at Magnhild hadde kontaktet Dr Takiy på Støren angående medisiner hun hadde fått.
På markedet var også barna med fra de var svært små. Berit fikk se ei lita fin swahilijente i ei kasse bak en brødbod og sa : What a nice baby. Da svarte mora : You can have it. Kanskje var det av kjærlighet og håp og at hennes barn skulle få leve opp i en bedre verden ?????
Magnhild skulle kjøpe litt frukt og grønt, noe Helga woket til oss til kvelds, kjempegodt. Det som ikke var så godt var at barnet begynte å skrike da Magnhild var iferd med å handle og mora var vel redd for å miste kunden og slo barna sine under boden med bananpalmeblad for å få de vekk. Det ble for meget for Magnhild som gikk bak og gav barnet pipi (gotteri) slik at det sluttet å skrike. Her slår mennene kvinnene og kvinnene slår barna i sin frustrasjon.
"Stoffbruken" har fått et positivt utfall ; Helga, Magnhild og Kjellrun har fått ferdig hver sine kjoler . 50 kr i arbeidspenger.

Her er hushjelpa vi hadde i huset der vi bodde.

De er ikke redd for å bøye ryggen der.

Solveig i hagen, ved det de hadde som juletre i fjor.

Fra hagen til Solveig og Torgny.

Dette er kibandaen, veldig fin.
Det er nevøen til Torgny som sitter og nyter sola.

Dette er Ester, hushjelpa til Solveig.

En fornøyd stoffselger.

Hun her var full av liv, så visst for seg et storsalg.

Ei masaidame jeg fikk ta bilde av,

som betaling fikk hun ei t-skjorte til jenta, det hadde vært Joar si.

Senere traff jeg henne igjen i byen, da var t-skjorta kommet på.

Hun satt og solgte smykker, hun hadde bare noen få.

Jeg tenkte hun sikkert ikke hadde råd til å kjøpe så mange perler i gangen.

Kjøpte litt av henne.

Berit Kristin i Tarime.

Her har noen av damene allerede fått kjolene de har fått sydd.

Fin, ja!!

Så ble det middag i kibandaen.

I femtida gikk vi på toppen av Tarimefjellet. Turen tok to timer og på slutten begynte vi å få dårlig med tid for mørket kom fort. The laydies kar (car) på blandingsspråk, Daniel var også med. Det var ikke vanlig for en afrikansk mann. De liker godt å ta det med ro. De virker fornøyd med livssituasjonen og er ikke bekymret for morgendagen.
For den ivrige fotografen var det vanskelig å gjøre de rette prioriteringene for som f.eks. å tisse. Så som hun selv sa; kom det nok en skvett i buksa mens hun sprang rundt å fotograferte mest mulig før stappmørket, myggen og utryggheten kom. (men her tørker det fort ) Solnedgangen i Afrika er fantastisk!!!!!
Imorgen skal vi få høre et afrikansk kor i kirka som Torgny og Daniel har vært å hentet i Kiabakara. Det er en av de tingene jeg har sett spesielt frem til.

På tur opp til Tarime-fjellet.

Søstrene Indseth på toppen.

Fra toppen.

Stråhytter i kveldslys.

Noen stemningsbilder fra turen ned.

Det var solnedgang på den ene siden, på den andre var det fullmåne.

6 februar

2009-02-17T11:01:00.006+01:00

BZZZ første myggen , heldigvis utenfor myggnettet over senga, er oppdaget. Vi bodde i eget hus som overlegen , på hospitalet der Solveig Steinskog arbeidet frivillig, eide. Han hadde bygd det i håp om at datteren hans i Australia skulle komme dit å overta hospitalet. Et fint hus, men helt uten vann. Det er et stort problem der !!! Vi leide hushjelp til 15 kr. dagen som bar vann i bøtte på hodet. Det ga henne ei god inntekt i ei uke. Vi hadde vaktmann med hund rundt huset om natta. Denne kvelden kom det et hyl fra et soverom når noen av oss hadde begynt å gå til ro. Så et dump idet noen landet på dolokket,... ei firfisle ble oppdaget idet den rundet hjørnet på en koffert.
Om dagen var vi på landsbybesøk i Gibaso, langt oppe i Maradalen. På veien passerte vi store gullgruver som utenlanske selskap har kjøpt opp og fattige Tanzania desverre ikke får noe inntekt av, bare ulempene som kvikksølvforurensing. Urettferdig !!!
De førte som slo seg ned i Gibaso kom i 1966. Det hørte da til Serengeti. Nå er det ca 16000 innbyggere i om rådet og det er ofte rammet av tørke og sult, og ingen "helsestasjon". Mzunguene (kvitingene) ble godt mottatt hos evangelisten. Besøk ble sett på som velsignelse. Måltidene startet alltid med skikkelig handvask med såpe og varmt vann helt ut fra ei mugge. Så fikk vi Chai, te kokt med sukker og melk. Den ble servert sammen med ris og brune bønner. Kokt og bakteriefritt. Den eldste der lurte på om det var de som spiste eller de som ikke spiste det var noe galt med........Så bar det ut i stråhyttene og fortelle om Jesus sammen Torgny. Ikke mange hadde hørt og ei vi spurte sa at hun bare ble gravd ned i jorda.... uten tro og håp. De grov de døde ned bare utenfor husene.
Etterpå var det nytt måltid, Ogali, en grøt kokt av hirse som alle tok "biter" av med fingrene og dyppet i en saus med kukjøtt oppi på tallerkenen.
Torgny hadde tatt med en fotball til skolen og en til kirka og noen avlagte fotballtrøyer, stor stas. ( De laget fotball av tøyfiller surret med tau fra sisalplanten rundt. Dårlig med sprett.)
Vi ble også presentert for Catarina, ei 14 år gammel brannskadd jente som der kanskje får høre mer om senere.
Astrid måtte desverre være igjen i Tarime sammen Ester (hushjelpa)og Bernhard (gartneren) denne dagen pga magetrøbbel. Men som den gode omsorgspersonen Jorunn er, kokte hun havresuppe til Astrid når vi kom hjem og det var vist kjempegodt.

Fra huset vi bodde i, bra standard.

Fra turen innover mot Gibosa.

Her ser vi litt av gullgruvene.

I Gibosa var det helst slik de bodde.

Flere hus sammen dannet et tun, der de laget gjerde av med kratt mellom husene,

der ble dyrene stengt inn om natta.

En kan bare se for seg hvordan det er å slippe ut barna der dagen etter.

Det var mye glede over å få en ballong.

Her er en av de første som slo seg ned i Gibosa.

Han avslørte at han hadde tre koner.

Tilbereding av maten vi skal få senere.

Ei holder kjøttet, og ei anna skjærer.

Vet ikke om det syns på bildet,

men det var masse fluer rundt dem.

Her er det ris og brune bønner.

Det smakte godt .

Til venstre ser vi evangelisten som eier huset vi er på besøk i,

ellers er det gutten hans og Daniel, sjåføren vår.

Denne karen er en lykkelig eier av førerkort.

Torgny skulle bestille synstest for han før oppkjøring

men fikk spørsmål om hva han trodde om synet hans,

han mente det var bra, dermed slapp han den testen.

På husbesøk.

Husdyr og barn og voksne i skjønn forening.

Det var ikke alle som hadde verken hele eller rene klær.

Stilige ører.

Barn bærer barn.

Dette er gutten til Solveig, hun har tatt seg litt spesielt av han.

Da de ble kjent var det to ting han ønsket seg: sko og bibel.

Han har visst fått begge deler av Solveig.

Mennene spiller dam, brikkene er bruskorker.

Så spennende kan det være med solkrem.

Her er Solveig sammen med Catarina(i grønn kjole), hennes mor og kona til evangelisten.

Det er Catarina som har en stygg brannskade.

Her er det håndvask, før vi gyver løs på Ogali, det er det brune på tallerkene der.

Et bilde som har lurt seg inn en gang til.

5.februar

2009-02-14T16:01:00.005+01:00

5.februar.

Stemingsbilder fra gata der Solveig og Torgny bor.

Jorunn deler ut Pipi, det er godteri på swahili.

Her kommer en gjeter med kuflokken sin, det var noen spesielle kyr,

pukkel på nakken og nokså tynn.

Her skal damene ned til vannkilde med klæsvasken sin.

Bra store lass de bar på hodet.

Moettes pa yrkeskolen i dag ogsa. I dag var det elevene sin tur., de sang for oss og takket for gavene de hadde fatt. De sang nasjonalsangen i stram giv akt.

Elevene sang for oss ved skolen. Elevrådsleder takker for det vi hadde med.

Etterpa dro vi oppover til en landsby, Nyamwaga. Der oppe er det satt opp et bygg som skal bli barnehage, det er noe tull med godkjenningene der, sa det er ikke barn der enna. Men dette ble en sterk og foelelsesladet opplevelse, for det er nemlig Berit Kristin som har finansiert dette bygget. Sa vi vil foresla at dette ma bli;
BERITS KINDERGARDEN.
'
Her er Berit utenfor barnehagen i Nyamwaga.

Sa bars det til et skikkelig marked, masse, masse folk, som solgte alt mulig rart. Torgny stod der og solgte boker og bibler. Dere skulle sett fisken de bruker, bittesma, torka fisker som ligner pa sild, ca tre cm. Folket der virket litt morsk, og det pagar en stammekrig der, faktisk ble en mann drept den dagen vi kom til Tarime, ble drept med pil og bue, primitivt. Vi kjopte noe bollelignende der, som var kokt i smult, mandazi. Vi bestilte oss et rom pa hotellet her for at vi skulle fa dusje av og til, men der var det smatt med vann, en enklel strale, helt normalt i foelge Torgny. Ellers har vi alle blitt hekta pa stoff, veldig billig stoff og sying her, sa na har vi fatt sydd mange kjoler. Det gar kjapt unna her.

Torgny solgte bøker på markedet.

Den grå dungen dere ser er fisk, bitte, bitte små sildlignende fisk,
med en fryktelig stygg lukt.

Berit bretter papifly.

Magnhild har kjøpt seg banan.

De har visst funnet tonen disse to.

Det ser ut til at det er mange som gjerne vil ha en smak av bananene.

Proevde a fa skrevet pa bloggen fra hotellet, skrev for harde livet, sa gikk stroemmen, helt normalt i foelge Torgny. Spiste middag pa hotellet, med fire firfisler i taket som tilskuere. Solveig hadde klart a fa bakt sjokoladekake mellom slagene, sa vi var til dem pa kaffe og kake etter middagen. Da vi kom ned til huset kjente Astrid at hun ikke var helt god i magen.

Fra middagen på hotellet.

Etterpå ble det kaffe hos Solveig og Torgny.

Her er Torgny sammen med to brødre og to nevøer.

Disse to karene fikk hver sin mobil, de ble så glad som om de skulle ha fått en bil.

Senere dukket de opp med en rose og et fint kort de hadde skrevet til oss.

4.februar

2009-02-14T15:59:00.003+01:00

4.februar.
I dag skulle vi fa omvisning pa yrkeskolen i Tarime. Foerst var det dispenseriet vi fikk se, det er en enkel klinikk. Her var bygningen snart fredig, men ikke i drift enna. Det skulle fa navn etter Solveig; SOLVEIGS DISPENSERI. Der er planen at de foerst og fremst skal hjelpe elevene pa skolen, men ogsa lokalbefolkningen. Sa var det videre til skolebygget, der var det 4 klassrom med 48 elever i hver. Det virket som det var motiverte og veldisiplinerte elever som var glad for a fa ga pa denne skolen. Noen hadde flyttet over fra andre skoler, fordi de mente at bade undervisning og bygninger var bedre enn pa den offentlige skolen, mange ville ogsa gjerne ga pa en kristen skole. Vi observerte at de hadde data pa kontoret der, men ingen skriver. De underviste i de fleste allmenne fag, og alt foregikk pa engelsk, bortsett fra swahili. De mente det var viktig at alle ble trygg i engelsk. Over doera inn til dette bygget stod det ;
Magnars classroom. Og sa var det over til Arvids workshop, der skal det bli yrkesretta fag. Den var ikke helt ferdig enna, men snart kan den sikkert taes i bruk. Planen er at de skal ha 320 elever der etter hvert. De har ogsa onske om a fa til et internat.

Solveig luker i bedet utenfor det som skal bli: Solveigs dispenseri.

Yrkeskoletomta.

Astrid sammen med rektor.

Elevene har matpause. De fikk maisvelling.

Her er damene som har laget mat, ikke noe lukuskjøkken de holder til på.

En liten gutt som bærer på hodet.

Andre brukte sykkelen til transport.

Vi ble invitert til middag i kirka etter dette. Der var det ordnet med ris, kjoett, kokt kal, frukt og brus. Der fikk vi overrekke gavene vi hadde med til skolen. Det var veldig artig at vi hadde fatt med oss skriver med faks og kopimaskin, de ble sa glad for den. De brukte masse penger na pa a fa kopiert nede i byen na. De fikk ogsa baller og penner m.m. Rektor var hoppende glad. Det finnes ogsa en brudesalong pa tomta her, damene der uttrykte at det ikke gikk sa bra, de oensket seg ogsa litt gaver . Kirka er nettopp blitt utvidet, vi ser ennå restene av gammelkirka.

Før vi fikk mat, var det vanlig at de komm med vann og vaskefat,

slik at vi fikk vasket hendene.

Her er maten vi fikk, kjøtt, ris og kokt kål.

Det var god mat.

Her overrekker vi skriveren vi hadde med nedover,

den ble de veldig glade for.

Og så glad ble rektor for capsen han fikk.

Damene i brudesalongen.

De leier ut brudekjoler og annet bryllupsutstyr.

Pa kvelden var vi invitert til en afrikansk famile pa middag. Vi var 24 personer i en liten leilighet. Snakk om gjestfrihet. Vi fikk vasket hendene foer maltidet, de kom med vaskefat og ei mugge vann. De hadde lite med bordplass og lite med bestikk, men det hefta ikke.
Pa hjemturen var det et skikkelig tordenvaer, det var helt annerledes enn hjemme, det lyste opp nesten hele tiden. Var ut og vasket oss i regnvaeret. Kos rundt langbordet etterpa.

Da gikk forbi kirka etter middagen,

så vi at da holdt de på med oppvasken etter festen

Familien vi ble invitert hjem til.

Solveig og Kjellrun sammen med vertsskapet.

Astrid sammen med dattera i huset.

Her får jenta noe klær som Aina har hatt.

3.februar

2009-02-14T15:47:00.004+01:00

3.februar.
Daniel kom og hentet oss og turen gikk mot Tarime. Heldigvis var Solveig sammen med oss. Torgny og to broerdre og to nevoeer dro dagen foer. De hadde forresten vaert pa Kilimanjaro, Solveig og Ingvar var ogsa med da.
Vi kjoerte gjennom Rift Valley, pa en forferdelig vei, enkelte plasser var det bedre a kjore i groefta enn pa veien. Sa ogsa masse dyr langs veien, zebra, giraff og antiloper. Og store flokker husdyr som masaiene ledet mot vannkilder. Selv om det var sjelden a se hus eller hytter, var det masse folk a se i det karrige landskapet. Hadde en rast i Nakura, der vi fikk prove oss litt pa handling og pruting. Da vi kom til grensa moette Torgny oss der, og vi satt pa med han til Tarime. Artig a fa se hvordan Solveig og Torgny hadde det. Men vi matte videre, hadde fatt eget hus ca. ti minutter unna de. Da vi kom dit var det ingen noekkel a oppdrive, Solveig hadde en klar avtale, men fuglen hadde floeyet, han vi skulle lane huset av var bortreist. Men etter en times tid ordnet det seg. Torgny sa at dette er helt normalt. Men det var et fint hus med bad og klosett pa alle rom, bare sa synd det ikke var vann der. Men vi har egen hushjelp som baerer vann for oss. Vi fant oss hver var seng, fikk over oss myggnett og proevde a fa litt soevn etter en spennende og slitsom dag. Etter at begynte a bli rolig i huset kom det et hyl, da var det oppdaget en firfisle pa rommet til Helga og Solveig, men Solveig fikk den ut, og stille ble det, bortsett fra litt snorking fra enkelte rom. Utafor gikk det en mann og passa pa oss hele natta. Det er tydelig det er billig arbeidskraft i Afrika.

Startklar, det var ganske fullpakka bil.

Et fint kaktusgjerde.

Utsikt over Rift Valley.

Det ble med en gang til, fikk ikke fjernet det,
Bothild, gode råd??

Magnhild prøver doet.
Sjåføren vår, Daniel, koser seg med mais.

Her selges det sukkerrør.

Markedsplass.

Enda en gang.

Ikke så godt å se på beildet her, men det blinka i bølgeblikk over alt,
veldig tettbebygd område.

Akasietrær, typisk Afrika.

En flott butikk.

Da er vi fremme i Tarime.

De er flink å bære både på hode og ryggen.

Og en må tidlig krøkes...

Og så var det venting på nøkkel.

Her er hjelpen kommet, og vi får inn og ordne oss.

2.februar

2009-02-14T15:44:00.005+01:00

2.februar.

Her er gjestehuset på den norske skolen i Nairobi.
Der bodde vi de to første og den siste natta i Afrika

En kamerat som befant seg oppå taket, da vi stod opp første morgen.

Etter frokost kom Daniel, som skal vaere vaer sjafoer under hele turen, og hentet oss. Vi fant en minibank, slik at vi fikk ordnet oss med penger. Berit tok ut penger, men mor skulle ha bilder og plutselig var pengene inne i automaten igjen. Masse bevaepnete vakter over alt, det er litt uvant, men det trengs kanskje. Sa gikk turen til Karen Blixenmuseet, vi ble guidet rundt bade inne og ute, flott plass. Skikkelig god juice og cappuccino der.

En blid gjeng utenfor Karen Blixen museet
Og så fornøyd kan en bli for å få ei fin kulepenn.

Berit Kristin ser også fornøyd ut.
Kjempegod nypressa juice smakte nydelig i varmen.

Foelte vi var i kontrastenes verden da turen gikk videre til Kibera. Det er et slumomrade, der det bor opp mot 1mill. mennesker. Der var det mye tragisk a se. Fullt av skur med skitne og fillete barn rundt. Forferdelig.

Fra slummen.

Vi hadde fatt navn til presten der, Dennis Meeker, sa han tok i mot oss og viste oss rundt. Kirka der hadde bade skole og barnehage for barna i slummen.
Han fortalte at pae denne tiden i fjor, ble det tent pa i kirka, han viste oss skadene, og bilder fra bade foer og etter brannen. Det var en hevnaksjon etter valget der , som foerte til sa mye uroligheter i Kenya i fjor. Fryktelig a se, naer det i utgangspunktet er sa lite ressurser, at det skal oedelegges slik.

http://www.nlm.no/index.php?pid=252&section=news&rowcount=0&id=11632&print=1

Berit Kristin og presten i kirka,

foran alteret som tydelig bærer preg av brannen.

Utenfor kirka var det en del barn som holdt pa a leke, vi sparket ut en fotball til de, og den gleden de viste over den ballen, fikk tarene til komme hos enkelte. Vi hadde ogsa med hoppetau, hoppestrikk bl.a. Sa var det besoek pa barnehagen. Masse, masse unger pa fa voksne, og vi ble hjertelig tatt i mot. De var glad for a fa besoek, de var vant til at det vanket noen gaver da. Barna sang til oss, og vi delte ut en del gaver der.

Dette var en dag med sterke inntrykk.

Barna i barnehagen sang for oss.

Her var det masse barn og få voksne.

Astrid har fått seg en venninne.

Fra den norske skolen

Masse fine blomster på tomta der.Her er blomstene fra Bergan.

Kveldskos i kibandaen

Ingvar er en tøffing, her med en salamander på nesen.

1.februar

2009-02-14T15:42:00.003+01:00

1.februar.

Noen hadde sovet litt da vi stod opp. Drosjen kom kl 04.00, og vi var spent pa om det ble plass til all bagasjen, heldigvis gikk det bra. Vi hadde 13 kofferter og ei stor kasse. Det gikk greit unna pa Vaernes og snart var vi i Amsterdam. Der gikk det ogsa greit, lang koe for innsjekking, men ellers var det greit a finne frem. Berit Kristin la merke til at det var mulighet for spa pa flyplassen, sa vi far se pa hjemtur, da har vi god tid.

Det var en flott tur til Afrika. Fantastisk a fly over Alpene. Kjoerte lenge over orken, det var vel Sahara. .

Vel fremme i Nairobi, stod vi en og en halv time i koe for visum, men da var vi hvert fall i Afrika. Laerte allerede der at det ikke var bare, bare a fotografere det vi hadde lyst til.

Vel igjennom kontrollene stod Torgny og Ingvar og tok i mot oss. Maghild ble populaer hos noen der, da de fikk rikelig med tips for a hjelpe henne litt med koffertene. De fikk pakket i og pa bilen, snart var vi fremme hos Solveig pa den norske skolen som hadde kveldsmaten klar for oss. Det var et hyggelig maltid.

Spente damer, klar til avgang.
Noen hadde glemy igjen Visa-kortet sitt, så Øystein måtte ta en tur til Værnes.

Her flyr vi over Alpene, flott syn.

Dårlig bilde, men det viser litt av drivhusa og tulipanåkrene rundt Amsterdam.

Det var mye bagasje, men Ingvar og Torgny fikk med alt.

Her er vi faktisk i Afrika.

Torgny og Ingvar møter oss på flyplassen i Nairobi.

Det var ikke plass til Solveig i bilen, så hun hadde kveldmaten klar,

da vi kom til den norske skole.

31.januar

2009-02-14T15:41:00.002+01:00

31.januar.
Hele gjengen samles i Okstadbrinken, for de aller siste forberedelser. Billettene ble bestilt i august. Og vi har vaert sammen mange ganger etter den tid for a planlegge, aller mest har det dreid seg om hva vi skulle ha med oss som gaver. Sa dere ma tro det var fulle kofferter. Vi fikk ha med 23x2 kg hver, og det var om a gjoere a fa utnyttet det. Sa da vi moettes var det veiing, og tilpasning av kiloene, det ble mye ommoeblering i koffertene. Men til slutt fikk vi en liten blund.

Her er gangen full av baggasje.

Astrid har vasket opp en hel koffert med småklær for å ta med.

Og så siste sjekk av billetter før vi prøver å sove litt.

hallo, hallo!

2009-02-14T15:33:00.002+01:00

Da er vi kommet til Nairobi igjen etter mange spennende dager. Det har vaert veldig vanskelig a fa kommet inn pa internett i Tanzania, men na ser det ut til a funke.
Vi tenker a lage et innlegg for hver dag, sa na proever vi a legge inn de foerste dagen.
Bilden far komme etter at vi er kommet hjem

Enda et glimt!

2009-02-10T22:27:00.002+01:00

Kjellrun ringte i kveld, men rakk ikke å fortelle så mye.
Kontant kortet gikk tomt, men hun sendte ei melding
etter ei stund. De er kommet til et område som bærer mere
preg av luksus nå. De har kommet til utkanten av Serengeti,
og skal begi seg inn i parken i morgen.
Hun fortalte at de har vært på restaurant, og spist deilig
biff. Det var ikke spesielt dyrt heller. Kr 32,50 lar seg høre for en god biff.
På turen dit hvor de er nå, så de aper som satt ved veien og tagg.
De har også fått oppleve været fra en annen side. Plask regn, og stri vind i kveld.
Nå ligger de spente og sover. Store forhåpninger til dagen i morgen.
Vi får også vente på neste innlegg.
Det er fritt frem for flere å skrive her. Kan være andre som har
andre ting og fortelle enn det jeg har.
De er kommet til et område

Afrikka nyheter!

2009-02-09T15:16:00.003+01:00

Hei til alle som følger spent med på bloggen, og venter på nytt fra Afrika.

Har fått melding fra Kjellrun, og skal prøve å videresende nytt.

De har vært hos Solveig og Torgny noen dager, og hadde forhåpninger om

å få skrevet på bloggen da. Det har de også gjort, men fikk ikke sendt det pga av at

de fikk problemer med nettet. Kjellrun skriver at disse dagene har vært fylt av mange

og sterke inntrykk. De har vært på marked i en liten landsby, der var det stammekrig som pågår. Masse folk på markedet, og de glodde på dem. Og gikk etter dem som en lang hale.

Ungene rundt der de er, var veldig glad for kontakt. Blide og åpne.

De har også vært en tur lenger ut på landet. Der fikk de servert to afrikanske måltid, det siste spiste de med fingrene. De fikk anledning til å vaske hendene både før og etter måltidet.

Torgny og en evangelist har latt dem få være med på husbesøk. Mye elendighet å se.

Men folket var glade for å få besøk, og ønsket dem velkommen.

Ungene der var både skitne,fillete og skoløse. Astrid har dessverre hatt vondt i magen, men er blitt tatt hånd om. Jorunn har kokt havresuppe. Søndag var de på gudstjeneste og fikk

være med å synge. Flott opplevelse. Flere av damene har også gått til skredder, for å få sydd seg kjoler. Stoff til kjole kr 20 og sying ca 50. De koster på!

Det ble da litt denne gangen. Håper at de får tilgang på nett, så får vi det mere direkte.

Skal hilse så mye fra damene i Afrika, de har det bare fint

2009-02-06T16:31:00.000+01:00

Dette er en prøve

Nytt fra Afrika

2009-02-04T15:55:00.002+01:00

Fikk tekstmelding far Kjellrun i dag.

De er hos Solveig og Torgny no. Har vært og gitt bort

skriveren som de hadde med seg nedover. Den ble godt mottatt.

Damene ble påspandert middag som takk.

Været er godt og de har det fint.

Vanskelig å formidle så mange inntrykk med få ord, så hun skal prøve

å skive på bloggen.

Avreise....

2009-02-01T11:57:00.002+01:00

Litt etter kl 20 kom hele gjengen til Okstadbrinken.

Det nærmer seg avreise, men er alt klart?

Det var ikke enkelt a få vekta til å stemme.

Det ble pakket og pakket på nytt.

Det var jo så mye som skulle vært med.

Men etter en del om og men, så ble de klare for å finne
seg ei seng. Noen var lit snarere enn andre til det da!
Alle kom seg ned, og fikk noen timer på øret.

Klokken 04 skulle taxien komme, og da var alle klare.
Sommerfuglene var nok også kommet i magen til de fleste.

Så var bilen kommet, men får vi plass til alt?

Jo da, det gikk greit.

Det var bre det, har vi tatt med oss alt?

Det meste ble med, bare et bankkort ble glemt.

Men det ordnet seg det også.

God tur DAMER!

Reisefeber?

2009-01-31T15:44:00.002+01:00

Hei Damer! Det er jeg som er reiselederen deres.

Er dere klare for en tur til Afrika nå da?
Blir vi virkelig så mange?
Ja ja, dere får følge meg!

Steinskog

2009-01-26T18:13:00.002+01:00

Kom på jeg skulle prøve noe jeg ikke har gjort før. Fant en artikkel om Solveig og Torgny på jemmesida til NLM, tror (håper) at det jeg legger inn bare kan trykkes på så kommer artikkelen opp:http://www.nlm.no/index.php?pid=252&section=news&rowcount=0&id=13861
Tror det ble. Dere får prøv og se.

Transport

2009-01-26T18:08:00.002+01:00

Hei alle damer!!
Da har jeg bestilt minibuss, så nå skal vi komme oss til Værnes. Bestilte til kl 04.00, greit å ha god tid. Bestilte retur også, kl 22.45 på Værnes søndag den 15.febr.
Det stemmer vel alt dette??

2009-01-26T16:10:00.001+01:00

Bilder fra i sommer

2009-01-23T17:26:00.006+01:00

Her er starten på turen vår.

En god planlegging er viktig.

Er Solveig litt betenkt over hva hun har gitt seg i kast med tro??

Mat må vi ha, sjø!!

Greit å ha noe å tære på også, kanskje.

Her sjekkes det ut priser og tider på billetter.

Flott med alle lyktene du har fått da, Solveig.

Jeg er spent på om det kommer noe neste fredag, ingen som har gitt noen konkrete tilbakemeldinger så langt.

Men tror sikkert at vi trenger en del bagasjeplass, ja.

Alle må ha med seg to kofferter, tror jeg. Så kan vi heller legge igjen noen her i Okstadbrinken

Mere gaver

2009-01-16T16:45:00.000+01:00

Jeg har kjøpt noen puslespill og tegnesaker i dag. Men så kom jeg på at jeg skal ut å synge med koret i kveld, så planen er nå å spørre der, om noen har noe å bidra med.
Ellers ble vi vel ikke helt enige om hvordan vi gjør dette med gaver, eller hvor mye vi skal bruke til det. Håper flere kan blogge litt snart. Lurt det, sant ja??
Men du har jo lagt ut mye, Berit, jeg kan godt betale det halve til så lenge, hvis du ønsker det.

2009-01-15T22:32:00.001+01:00

Heisann!
Da harKjellrun og jeg kommet hjem fra handel, det ble så vi slo til på den skriveren vi diskuterte!
Jeg har planer om å få til å gjøre om språket på skriveren, da jeg ikke tror de er så flinke i norsk i Tarime.. Jeg har lagt ut, hvordan ble det egentlig at vi skulle gjøre opp for betaling av gaver mm? Berit Kristin

Bilder fra Bergan

2009-01-14T22:12:00.001+01:00

Her har vi fått en skikkelig sekretær,

to forresten.

Tror lærer Jorunn har en time om Tanzania.

Ser ut til at det fenger eleven bra.

Blogg opprettet

2009-01-14T17:08:00.000+01:00

Hei.

Da har vi et fora som er vårt. Her kan alle skrive det de vil, legge inn bilder o.l.

Bilde i fra samlinga hos Astrid.