10.februar

10 februar.

Så var avskjedsdagen med Tarime, Solveig og Torgny kommet. Det ble tårer, takking og fotografering. Vi hadde hatt noen fantastiske dager og nå skulle vi videre ut på egen hand sammen med Daniel.

Solveig og Torgny sammen med sine hjelpere,

Ester som er hushjelp og Bernhard som er gartner.

Hele gjengen samlet før avgang.

Og så var det avskjed.

Men først var det tannklinikken. Torgny fant en lege som fikk åpnet for oss og vist oss rommene og utstyret. De var veldig kry og vi måtte selvsagt skrive i "visitors book". Tannklinikken var overraskende bra.

Astrid fikk studere tannklinikken i Tarime.
Det var spesielt spennende for henne.

Noen tips å ta med hjem eller??

Så var det klampen ibånn mot Viktoriasjøen. På veien dit så vi skilpadder som seig over veien i håp om å redde livet, og skolebarn som pisket på leggen av læreren som straff for noe ???. Victoriasjøen var et vakkert syn og badelysten slet vel litt i noen av oss, men risikoen for igler var for stor.

Ei fin jordhytte.

En tur til Victoriasjøen.
Her kunne vi dessverre ikke bade,
det var noen igler i vannet som var skummel for oss.
Afrikanerne kunne visst bade.

Det var så masse kameloner her, masse flotte farger på de.



Et snedig fuglereir.

På bibelskolen i Kiabakara fikk vi servert kanelboller av alle ting (nesten som hem) og godt rent, kaldt vann. Under omvisninga der fikk vi også merke hvor viktig det med å hilse skikkelig.Vi måtte gå tilbake å gjøre det skikkelig med presentasjon hos noen elever. Der dyrket de maten de trengte til eget forbruk. Bygde biogass-anlegg med grisemøkk og fikk en dypere innsikt i Bibelens budskap. Der ble vi advart mot slanger men så heldigvis ingen. Torgny fortalte tidligere at de hadde fått besøk av en kvelerslange i hønsegården som ikke kom seg ut gjennom nettingen etter at den hadde spist høna deres.Likedan så de en død slange som det vistes utenpå at hadde spist en hund (de sprettet den opp og det stemte). Ganske glupsk.Til slutt Visitors book.

På Kiabakari jordbruks-og bibelskole. Frank Vorhaug viser oss rundt.

Tørking av mais.

Vi fikk noen aldeles nydelige kanelboller, "mesta søm hem".

På Bunda hospital var det ingen hvite lenger og vi ble tatt imot som kongelige på "sjefens" kontor på brus og kjeks. Men med den dårlige engelsken som de fleste av oss hadde ( eks ;bilen slo nedi veien; We are to emty (heavy) )gikk samtalen litt tregt helt til Berit spurte om barneavdelingen. Kuvøsen der bestod av et rom der både mor og barn satt på plast-trekte madrasser i ca 40 grader C. Jeg lå i bilen å sov (litt sliten) men direktøren kom ut i bilen og tilbød meg 20 sauer for Berit. Sykepleier Magnhild hadde ikke fullt så høy pris, men de ble med videre......

Her har vi Bunda sykehus.

Vi fikk et sterkt møte med prematuravdelingen. En fryktelig varme i rommet,
der de unge mødrene satt med sine bittesmå babyer.
Noen hadde ikke laken en gang, de satt rett på den plastbelagte madrassen.


Her har sykehusdirektøren kapret Berit Kristin. Solveig fikk et tilbud på 20 sauer for henne.
Han kom med bud på Magnhild også, det var litt lavere.
Det går vel etter alder.

Ved inngangen til Serengeti nasjonalpark lå logden Stop over som vi skulle overnatte på. De små runde hyttene med stråtak ble nøye gjennomsøkt , Helga under sengen og Jorun oppå skapene. Middagen var oksestek med stekte poteter kr 35, stekte bananer dyppet i honning kr 9 og ananasbrus kr 5. Den kvelden var det godt å snakke med Bergsvein . Han hadde kjøpt seg nye ski og staver. Så sovnet jeg godt med en vaktmann med maskingevær til å passe på meg sammen med Jesus.

Lagt inn av Solveig B S kl. 13:59

Til kvelds kom vi til Stop Over, der vi skulle overnatte.

Artig plass, like utenfor inngangen til Serengeti.

Solnedgang

Vi spiste på restauranten der.

Nå måtte Jorunn få ta en prat med Sigmund.

Og så var det oppgjør, masse 10000-lapper.

10000 tanzania shilling = ca 50 Nkr