8. februar

Etter ei regnfull natt og oppsamling av regnvann i bøtter, var endelig dagen for gudstjeneste kommet der. Den startet 0730 (norsk tid 0530...!), så da var det bare å komme seg ut av sengen :) Mange var bekymret for klær og frisyre, da det fremdeles regnet, men i god tid før gudstjenesten stilte Daniel opp med nyvasket bil. Som sagt, the ladies kar :)

Her slipper vi å få gjørme på føttene. God service!!

Å for en opplevelse det skulle vise seg å bli.. Et kor fra Kiabakari og en lokal mannsgruppe sto for korsang, korsang som bare Afrika kan det :) Rytme, bevegelse og volum! Til elleville gledesrop i menigheten selvsagt! Hørtes ut som ville høner bak oss, men det var bare kvinnene bak oss..(og ikke høna som låg ved prekestolen, bastet og bundet, og som av og til flakset litt ...)
Når vi kom inn i kirken var vi heller ikke oppmerksom på at menn og kvinner har hver sin side, og slapp oss ned på herresiden, takk og lov for at Torgny gjorde oss oppmerksom på det :)
Videre under gudstjenesten var det ofring, med tre runder opp til offerskåla. De gir virkelig av det de har: høna var ett offer, bananer, mango, løk, et drops mm.
Under selve gudstjenesten delte Jorunn litt fra sitt hjerte, og vi sang Han er oppstanden, som er av Tanzaniansk opphav.

Ei høne lå ved alteret da vi kom til gudstjeneste.

Koret som sang på gudstjenesten.

Under kan dere få et inntrykk av sangen, helt fantastisk.

Vi fikk også synge en sang.

Etter gudstjenesten var det klart for auksjon av de innkomne offergavene- der Kjellrun kapret gullhøna for 9000 tanz.shilling (ca 45kr). Den fikk bopæl hos Solveig og Torgny, og ble ikke dagens lunsj som noen foreslo..

Her fikk jeg tilslaget på høna.
Berit lovte meg å ta i mot den.

Faktisk så holdt jeg den ei lita stund jeg pgså.

Jorunn sammen med ei Masai-dame.



Her slår læreren til,

fin oppstilling før fotografering.






Her har de hatt storklævask ved hospitalet

Gutt med selvlaget bil.


Lunsjen ble derimot tatt på ett av de lokale hotellene. Vi trodde ikke våre egne øyne da vi svingte av i noe som såg ut som ei bakgate. Fluer på bordene og sprekker i tallerknene slik at maten rant ut for noen. Det ble litt av noen ritualer før maten ble inntatt med sprit og håndservietter både på bord og hender..Men maten var god! I værtfall syntes de som smakte på den det :)
Det var heller ikke slik at man får sitte i ro og fred å spise der, selgerne virret rundt med sokkestabler på hodet og lærbelter og smykker.. Er ikke hver dag en får kjøpt seg silketruser når en sitter og spiser, eller hva Jorunn...?

Her er hotellet vi spiste på.

Berit er ingen pyse, hun gyver på med god appetitt.

Det så jo ikke så verst ut det!!

Noen av oss spiser,

andre ikke.

Og så var det litt handling etterpå.

Søndag er også den store markedsdagen, så gatene var fulle av ivrige selgere. Frukt, kassetter, alle slags rare duppedingser, stål og svære kangaer.. Helt utrolig! Vi kjøpte med fine ananaser hjem til 5 kr stk, der Solveig tilberedte den deiligste middag. Topi, eller var det den andre sorten hjortedyr Solveig?Jaja, den var uansett veldig deilig!
Vi var også så heldige og fikk låne dusjen deres, mens de Solveig, Torgny og Jorunn var hos Bernhard. Det ble ett sterkt møte med den tøffe realiteten i Afrika, kampen for å få utdannelse og helsehjelp, noe vi i Norge tar som en selvfølge.

Topi-middag hos Solveig og Torgny.