9.februar

9 februar

Etter en dusj med øse og kaldt vann akkompanert med høye hyl inntok vi dagens frokost. Idag skulle vi få omvisning på Hospitalet der Solveig arbeidet som frivillig. Det var nærmeste nabo i huset der vi bodde.Winani overlegen på sykehuset kom på besøk om morgenen for å hilse på og tenk det var stor stas å få kalender med fine bilder fra Norge. Winani var "innfødt" utdannet i Australia, hadde sin tidligere kone og en datter i Australia. Hun var utdannet lege og han håpet hun ville overta etter han. Det var hennes hus vi bodde i.

Dette er han vi lånte hus av,

han er sjefen for Solveig på sykehuset.

Her er vi foran huset.

Hospitalet var et "spartansk" sted, med et kjøle/fryseskap som blodbank og bruslager. Pasientrommene var et rom med enkle senger med madrass i plast uten sengetøy; men du verden hvor kry de var av sykehuset sitt.Pårørende var med å hadde ansvar for klæsvask ,mat, stell , blodgiving og daglige ting. Betalinga ble vurdert etter etter deres evne til å betale ; de som hadde mye måtte betale mest og de som hadde lite slapp. Winani var fra Tarime og nå gift med en tanzanianer og kunne vurdere dette.De fikk også en kalender noe de ikke hadde fra før. Er det rart de ofte ikke vet hvor gamle de er ??

Dette er mor-barnklinikken der Solveig jobber.
Ikke mye luksus der, nei.

Og så glad blir de for å få seg en kalender.

Dette er laben, er vel som på Ullevål dette, Hege?

Her har de ekstra blod.
Må si jeg er glad jeg slapp blodoverføring her.

Her er blodbanken.
I rommet over var det plass for brus.

Fødestua.

Magoge presten i kirka ville vi skulle komme innom kirka på tur til yrkesskolen og da fikk vi hver vår skjorte med med Tarime yrkesskoles logo på.På yrkesskolen gikk byggearbeidet for fullt. Kvinnene bar murstein på hodet i skytteltrafikk og blandet sement til 15 kr. dagen. Mennene murte med hjemlaget murstein. Torgny viste oss en som hadde vært en skikkelig "rabbagast." Han blandet sement og smilte og nikket. Kona fortalte at etter han ble kjent med Jesus var han ikke til å kjenne igjen.Bilvaskefirmaene var en sak for seg selv her. De kastet på bøttvis med vann inn i bilen, men det tørker vel godt her.Prøvde å se den offentlige tannklinikken men den var stengt idag. Derimot fikk vi se en gjeng fanger i orange kjeldresser med hakker på skuldrene godt bevoktet av vakter med maskingevær foran og bak .Innom minibanken igjen fikk Berit Kristin et godt tilbud; Vaktmennene hadde snakket med Daniell sjåføren om at de gjerne ville ha Berit men hun kunne selv få velge hvem hun ville ha......Så hentet vi kjolene våre............. og Berit kjøpte seg rastafletter til kr 15 og mye "smerte"Under en deilig fiskemiddag hos Steinskog fortalte Torgny om 4 amrikanere vi traff i to-tida ibyen. De hadde hatt innbudd i huset sitt av en 16 åring idag . Han stjal et plast vaskefat og ble oppdaget av en annen innfødt. Følgene var at han ble drept , hogd i hodet med kniv, fordi de trodde at eneste maten å få bukt med tyveri på var dødsstraff.Så mye er et liv verd her.Kouri som stammen her heter er vel en av de mest krigerske stammene i Tanzania .Så her bør en ikke rope tyv hvis en ikke ønsker at noen skal ta livet av vedkommende.Kvelden ble brukt til bondebrigd, skriving og "munnskylling mot basiller". Noen sms føk nok opp i luftrommet også.
Lagt inn av Solveig B S kl. 08:58 0 kommentarer

To gutter som fikk hver sin mobil,

så glad ble de, at de kom tilbake med en rose og et fint kort de hadde skrevet.

Her foregår jordbruk på gammelmåten.

Presten han funnet ut at han ville gi oss hver vår t-skjorte,

ikke nok med det, ektefellene måtte også få.

Hver bygges det mere på yrkeskolen, det skal bli to nye klasserom.

Mennene murer, og.........

...kvinnene bærer.

Her har vi Masai-damen igjen,

vi fant ut at det var en shorts som hørte til t-skjorta, og den måtte de få.

Noen flere smykker ble også kjøpt.

Alle elevene på yrkeskolen fikk hver sin kulepenn.

Her er en av elevene observert i byen, med kulepenna.

Her har Astrid fått kjolen hun har fått sydd.

Fin, sjø!!!

Hun fikk sydd to skjørt faktisk.

Solveig på kjøkkenet sitt.


Her ble det to igjen.

Enda et måltid hos Steinskogs.

Berit fikk fletta håret sitt.

Fin, ja??

Her har vi fått sydd oss nye topper,

så som så med passformen, men.

Og så er det Solveig, Berit og Astrid som viser sine nye kjoler.

Det er sydama deres, Rosi, som er sammen med dem.