6 februar

BZZZ første myggen , heldigvis utenfor myggnettet over senga, er oppdaget. Vi bodde i eget hus som overlegen , på hospitalet der Solveig Steinskog arbeidet frivillig, eide. Han hadde bygd det i håp om at datteren hans i Australia skulle komme dit å overta hospitalet. Et fint hus, men helt uten vann. Det er et stort problem der !!! Vi leide hushjelp til 15 kr. dagen som bar vann i bøtte på hodet. Det ga henne ei god inntekt i ei uke. Vi hadde vaktmann med hund rundt huset om natta. Denne kvelden kom det et hyl fra et soverom når noen av oss hadde begynt å gå til ro. Så et dump idet noen landet på dolokket,... ei firfisle ble oppdaget idet den rundet hjørnet på en koffert.
Om dagen var vi på landsbybesøk i Gibaso, langt oppe i Maradalen. På veien passerte vi store gullgruver som utenlanske selskap har kjøpt opp og fattige Tanzania desverre ikke får noe inntekt av, bare ulempene som kvikksølvforurensing. Urettferdig !!!
De førte som slo seg ned i Gibaso kom i 1966. Det hørte da til Serengeti. Nå er det ca 16000 innbyggere i om rådet og det er ofte rammet av tørke og sult, og ingen "helsestasjon". Mzunguene (kvitingene) ble godt mottatt hos evangelisten. Besøk ble sett på som velsignelse. Måltidene startet alltid med skikkelig handvask med såpe og varmt vann helt ut fra ei mugge. Så fikk vi Chai, te kokt med sukker og melk. Den ble servert sammen med ris og brune bønner. Kokt og bakteriefritt. Den eldste der lurte på om det var de som spiste eller de som ikke spiste det var noe galt med........Så bar det ut i stråhyttene og fortelle om Jesus sammen Torgny. Ikke mange hadde hørt og ei vi spurte sa at hun bare ble gravd ned i jorda.... uten tro og håp. De grov de døde ned bare utenfor husene.
Etterpå var det nytt måltid, Ogali, en grøt kokt av hirse som alle tok "biter" av med fingrene og dyppet i en saus med kukjøtt oppi på tallerkenen.
Torgny hadde tatt med en fotball til skolen og en til kirka og noen avlagte fotballtrøyer, stor stas. ( De laget fotball av tøyfiller surret med tau fra sisalplanten rundt. Dårlig med sprett.)
Vi ble også presentert for Catarina, ei 14 år gammel brannskadd jente som der kanskje får høre mer om senere.
Astrid måtte desverre være igjen i Tarime sammen Ester (hushjelpa)og Bernhard (gartneren) denne dagen pga magetrøbbel. Men som den gode omsorgspersonen Jorunn er, kokte hun havresuppe til Astrid når vi kom hjem og det var vist kjempegodt.

Fra huset vi bodde i, bra standard.

Fra turen innover mot Gibosa.

Her ser vi litt av gullgruvene.

I Gibosa var det helst slik de bodde.

Flere hus sammen dannet et tun, der de laget gjerde av med kratt mellom husene,

der ble dyrene stengt inn om natta.

En kan bare se for seg hvordan det er å slippe ut barna der dagen etter.

Det var mye glede over å få en ballong.

Her er en av de første som slo seg ned i Gibosa.

Han avslørte at han hadde tre koner.

Tilbereding av maten vi skal få senere.

Ei holder kjøttet, og ei anna skjærer.

Vet ikke om det syns på bildet,

men det var masse fluer rundt dem.

Her er det ris og brune bønner.

Det smakte godt .

Til venstre ser vi evangelisten som eier huset vi er på besøk i,

ellers er det gutten hans og Daniel, sjåføren vår.

Denne karen er en lykkelig eier av førerkort.

Torgny skulle bestille synstest for han før oppkjøring

men fikk spørsmål om hva han trodde om synet hans,

han mente det var bra, dermed slapp han den testen.

På husbesøk.

Husdyr og barn og voksne i skjønn forening.

Det var ikke alle som hadde verken hele eller rene klær.

Stilige ører.

Barn bærer barn.

Dette er gutten til Solveig, hun har tatt seg litt spesielt av han.

Da de ble kjent var det to ting han ønsket seg: sko og bibel.

Han har visst fått begge deler av Solveig.

Mennene spiller dam, brikkene er bruskorker.

Så spennende kan det være med solkrem.

Her er Solveig sammen med Catarina(i grønn kjole), hennes mor og kona til evangelisten.

Det er Catarina som har en stygg brannskade.

Her er det håndvask, før vi gyver løs på Ogali, det er det brune på tallerkene der.

Et bilde som har lurt seg inn en gang til.